Hilaritas med besetning har seilt en uke langs Spanias kyst. Alle skipperens fordommer om turistindustrien langs denne solfylte kyststripa har blitt innfridd. Det har vært mannskapsbytte i Alicante.
De franske og Janne takket for seg. Fetter Tormod og Kari overlappet med dem slik at vi alle spiste ute på et travelt kirketorg i Alicante. Fetteren synes det var storslagent av skipperen og sørge for at vi alle ble invitert i bryllup. Hele brudfølget vrimlet plutselig rundt cafebordet vårt i snertne kjoler og høye hæler. Han glemte å spise blekkspruten sin, for han oppnevnte seg selv til kveldens kjolejury og delte villig ut poeng til høyre og venstre.
Fetteren og Kari fikk vite at første stopp ville bli Torrevieja. Der hadde skipperen hørt rykter om at man finner masse nordmenn og det serveres fårikål på cafeene. Det er jo litt crazy. Men vi kom ikke så langt. Motoren lagde skumle fuskelyder og vi tok inn i en liten havn nord for Torrevieja. Her kom siste crewmedlem på plass; Siw. Som de fleste andre måtte dette crewet gjennom litt rusk i maskineriet, men denne gangen var det såpass simpelt som å bytte dieselfilter. Fetteren og Kari viste talenter for teknisk oppgaveløsning.
Og det var superfint å ha en motor i fin form denne uka, for makan til motorkjøring har Hilaritas aldri vært utsatt for, bortsett fra i Canal du Midi. Det var to dager med 100% motvind, to dager med 100 % vindstille og innimellom ble det luftet litt seil. Fetteren klagde på hvor dårlig skuta var til å krysse mot vinden. Skipperen ble så lei av det gnålet, så når vi endelig fikk vinden i ryggen og Hilaritas fosset frem i 6 - 7 knop forlangte hun at det skulle nevnes ved alle anledinger. Det ble nevnt tidlig og sent og det vil fortsatt gå gjetord om dette på de indre bygder i Odalen, der fetteren bor. Som om noen i Odalen bryr seg om havseilas. Siw har tatt bildet under.
Det ble en slags rytme over dagen langs spanskekysten: liten joggetur og morgenbad i soloppgangen, frokost og rask avreise, 45 nautiske mil, stort sett for motor, bading midtfjords og lunsj, soving, lesing og inn i ny havn på ettermidagen. Det skal ikke rippes opp i hvem som jogget og hvem som sov. Men alle badet og Siw ville gjerne svømme noen ganger rundt båten. Fetteren hadde glede av å kjøre båten bitte litt fremover og bakover alt etter hva som gjorde svømmeturen litt mer krevende for Siw. Her ser man hvordan hun bruker armer og bein for å komme seg rundt båten:
Vinterhavnen for Hilaritas, Fuengirola, ligger like sør for Malaga og står ikke tilbake for noen av de andre stedene i høy sydenfaktor. Allerede i havnen ble vi møtt av alle mulige tilbud av restaurantmat en sikkelig sydenturist fra helvete vil ha: Snitzel, sauerkraut og kjøttkaker. Her står Fetteren og skuer inn mot turens siste havn. Havblikk, en riktig førdømt smeigedag.
Vi har lært oss at bakenfor strandpromenadene og turisthordene lever det autentiske Spania og det fant vi her også. Vi gikk på et rideshow med fantastiske andalusiske hester og ryttere. Riktignok kunne det anes en ørliten skuffelse når oksen aldri kom inn på arenaen. Selvsagt er vi alle sammen imot en slik dyremishandling, jada. Men tenk om det hadde kommet en okse! Vi måtte ta til takke med en hest kledd opp i LED-lys som showets høydepunkt. Kanskje ikke den tradisjonen med dypest røtter i Andalusia.
Vi havnet også midt oppi et ryttertreff utenfor en bar. Det var stort. Ikke bare fra hesteeieren fra Odalen, men for oss alle. Det skulle vise seg at vi klappet til kai i Fuengirola akkurat den helgen i året hvor den andalusiske kulturen feires med hester, kastanjetter og tyrefekting. JA! det var tyrefekting på søndagen men da kjørte vi opp i fjellene til Ronda. En av stedene i Spania som får besøk av flest turister. Fint det. Bilde fra Siw igjen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar