Mannskapet 1. etappe

Harald Stensland, Kristiansand. Motorkyndig og båtvant kar som elsker å være på havet. Harald var den som ble med oss på den første hårreisende etappen langs norskekysten. Han koste seg spesielt med å finne så mye artig i lukene på vår nyinnkjøpte båt.
se her:

http://hilaritassen.blogspot.no/2012/05/vrfast-i-en-adventskalender.html

Harald er den som kom på at en liten omvei via Skottland kunne være en god idé. Det har han drømt om lenge, og han har forsynt skipsbiblioteket med kart og info om Caledonien kanalen. Det er IKKE en kanal som går utenfor Hotel Caledonien i Kristiansand. Den går gjennom nord-Skottland og via Loch Ness. Med krypet i dypet.

Rune Brådland, tidligere lærer i Ski og Seil på Folkehøyskole i Tromsø. Han lærte oss å seile på etappen Svolvær - Kristiansund. Nå jobber han som lærer i Mandal. Ikke på linja for vannski og seil, men på en barneskole. Jeg er utrolig glad for å ha med Rune. For han kan ting om seiling og sånn.

Dessuten er han en hyggelig fyr. Han liker godt å seile med genaker. Derfor vil han bare se på genakeren og ikke inn i kamera. 

Sistemann på denne etappen kommer med fly i dag fra Grenoble. Han heter Richard Langlois og er venn av våre franske venner Fred og Anne. Richard har vært med oss på tur før, fra Kristiansund til Bergen. Det gikk ganske bra. Litt språkproblemer ble det jo. Vi kan jo ingen maritime uttrykk på fransk og han kan ikke noen på hverken engelsk eller norsk. "Let us put a fox in the big sail" gir liksom ikke noe mening. 

Bildet er fra en skitur vi hadde i vinter på Sjusjøen. Han har kone og tre skjønne unger i Grenoble. Dessuten er han lege. Så da trenger jeg ikke tenke på det jeg har lest om " Nød ombord" kapittel 4 "sykdom, skader, hjertetrøbbel og sånn" Jeg tror det heter omtrent det, det kapittelet. 

Så er det skippern da. Det er meg. Ingunn Trosby, fra Kristiansand. Jeg har drevet med seilbrett på 90-tallet og kajakk på 2000-tallet. For to år siden gikk jeg opp i størrelse på havgående farkost: 40 fot og 10 tonn er en overgang. UTEN baugpropell. Det hadde jeg ikke på surfebrettet heller. Hva skal en ha det for? Når man har fendere. 

Vel, jeg og min kjære bor i båten. På bildet har jeg funnet noe artig i luka. Det er en slags sport vi driver med i båten. Å finne ting i luker. Nå seiler jeg båten til Sardinia for prøve ut en bedre vinterhavn. Og for eventyrets skyld. I kveld faktisk.