tirsdag 5. juni 2012

Finnøy - et funn! og deretter Ålesund.

Gjestehavna på Finnøy er kåret til Norges nestbeste - rett etter Farsund. Det var fint og feiende flott der. Stedet ligger rett innenfor Ona fyr. De tilbyr gratis sykler og det benyttet vi oss av såklart. Dagi, Richard og jeg syklet, mens Lars tok en padletur. Richard bare ristet på hodet over disse rikingene i Norge. Her bor det en håndfull mennesker, de har et fantastisk badeland og langs veien så vi digre villaer og smarte biler. Dette var Richards første møte med Norge og han følte seg straks litt fattigslig, som en enkel lege i fra EU. Vi prøvde å bortforklare denne tilsynelatende overdrevne velstanden med noen fraser om driftige gründere på Nord-Møre. At vi liksom er rike, det skal ingen ha på oss! Og driftige trenger ingen kalle oss. Bildet viser en gjennomsnittsnordmann, her representert ved Dagi.


Men vi syklet ikke så rent lite, vi kom helt til Harøy Stadion hvor det var kamp i femtedivisjon. Vi satt oss ned og så den, siden vi ikke rekker å få med oss åpningskampene i  EM i fotball. Dette var en super erstatning. Lokalmiljø, sleivspark, entusiasme og sol. Dagi syntes kanskje det var en litt stusselig erstatning for EM-kampene, men han fikk vaffel og Pærebrus i bua på stadion og humøret gikk til topps.

Jeg startet dagen tidlig og padlet en tur før frokost. På Facebook ville det ha blitt sånn: Padlet morgentur i blikkstille hav og møtte havørn og springar og kom tilbake til båten og serverte havregrøt og espresso til familien. I virkeligheten var det sånn det var. Men sånt kan man ikke skrive lenger, det vil bli oppfattet som ironi. For ikke snakke om dette bildet, det kan vi ikke vise på Facebook, for så pene er vi ikke i virkeligheten. Her er vi på vei til Ålesund. Dagi passer på at autopiloten gjør jobben sin.


Jeg tror han liker å passe på autopiloten, for da er han liksom sjef over en pilot. Dessuten holder han et øye med kartplotteren som heter Simrad. Den kaller vi bare bare Simrad Sjøfareren.

I Ålesund gikk vi opp på toppen av et fjell for å spise middag i restauranten. Men der kunne vi altså bare IKKE spise for jeg fikk sånn "tatt av kvinnen" vibber. Det var dårlig aura der. Super utsikt og sånn, men stygge stoler og falmet meny. Høres det snobbete ut? Greit, kall meg gjerne snobbete, bare ikke rik eller driftig. Ok?

Vi gikk ned igjen fra fjellet og kroppsspråket forteller litt om hvem som synes det er mest artig å ha et nytt familiemedlem med på tur:


Bare det at vi gikk på Big Horn for å spise forteller litt om hvor tussete man kan bli bare det dukker opp en sønn (som liker kjøtt). Jeg er jo skapvegetarianer, egentlig. Av miljømessig og ressursmessig årsak. Men i kveld gled biffen ned så lett som hvalbiff i ganen på en Greenpeace-aktivist, så nå må jeg vel knipe inn på annen ressursbruk. Foreksempel seile, istedet for å gå for motor. Det håper jeg inderlig vi får mulighet til i morra. Over Stadt. Hvis ikke vinden står oss bi, får jeg ta min åre fatt. Vuggeti, vuggeti - over store Stadt.


5 kommentarer:

  1. Knegger og morer meg over dine reisebeskrivelser...;o)))

    SvarSlett
  2. God tur over Stad! Liker din helseriøse tulleblogg om viktige ting! Rause klemmer til resten av besetningen.

    SvarSlett
  3. Hyggelig å høre Ulla!

    Og rause klemmer fra alle sammen tilbake til deg Liv Karin. Vi sees jo snart i Bergen - hvis alt går etter planen.

    SvarSlett
  4. Super blogg Ingunn og Lars, leser og er litt bekymra for at dokke skal være for raske på seilasen.. Helga 15-17 burde dokke absolutt tilbringe i Florø! Då kan vi kanskje snakkast og en lokal guide (meg) kan vise rundt ;-)

    Helsing fra Aker Brygge, S/Y Kinn og Jan Are

    SvarSlett
  5. Vi er nok altfor raske på denne seilasen, Jan Are. Å sette av åtte uker er på ingen måte nok. Og vi er nok ikke i Florø den helgen, jeg er i bursdag i Kristiansand og Lars avslutter en guida padletur i Telemark. Det hadde vært suoer med lokal guide såklart, så takk for tilbudet! Gleder meg til å ta en båtboerprat etterhvert!

    SvarSlett