Det skal sies at Lyder var svært ivrig og lærevillig og gledet seg til å stå og styre bak det store rattet. Han ble skikkelig god sjømann og hadde fort kontroll på styrbord og babord og hadde dessuten full oversikt over barskapet i båten. Det er jo som kjent stappfullt av sjokolade og chips. Vi seilte rundt Lindesnes i passelig vind, men siden ble det verre. Det ble en pokkers smeigedag igjen! Sol og varmt og lite vind. Tale synes nok det var litt syting og klaging fra vår side, bare fordi vi måtte bytte ut seilføring med motordur. Sol, hav og sommer, hva er problemet liksom?
Vi klarte og forsone oss med smeigedagen og nøt noen timer på havet som de aller mest erfarne seilerne ombord, og lært opp våre gjester etter beste evne. Tale fant ut av et par småting helt selv, foreksempel at man ser bedre i kikkerten uten solbrillene på (og for noen digre solbriller!) Dessuten merket hun at det var dumt å gripe fatt i roret for å støtte seg i en overraskende bølge. Det ga jo etter!
La meg få legge til at Tale antagelig er den skarpeste kniven i venneskuffen min, men helledussen så artig det var å ha med en skikkelig seildummie ombord - som ikke var oss selv.
Vi kom inn til byen i en grand finale, vinden fylte våre seil igjen og vi så en seiler komme opp på siden av oss‚ vår gode seilvenn Frode som lå og ventet på oss i sin kjære Grinde. Sterkt øyeblikk! Vi møtte ca 15 padlere som viftet med norske flagg og velkomstrop og vi så våre læremestre Harald og Rune med flagg på brygga der vi skulle legge til - på en smal, smal plass midt foran sjøhuset med et yrende liv av sommergjester og båter. Harald ropte: "dette er eksamen! Lykke til!"
Se flere bilder fra denne rørende velkomsten i Lars sin blog: http://www.homoludens.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar