lørdag 27. september 2014

Propp i systemet i Toulouse

Torsdag 25.09. Vi hadde banka to stenger i bakken til fortøyning før en sluse som akkurat stengte da vi kom på kvelden. Denne gangen var vi dessuten ikke særlig heldige med kveldens restaurant. Det var mer som en slags veikro og maten var like smakløs som på norske veikroer. Selvom vi et øyeblikk trodde de hadde ulv på menyen. Det viste seg å være en havets ulv, antagelig steinbit. Men Tale var superførnøyd med kvelden, hun som liker det feiltastiske og elsker rusk i forgasseren. Neste morgenen startet med trollsk tåkedis. 



Nå var det ingen tid å miste, for jentene skulle rekke et fly fra Toulouse i femtida. Det så ut til å gå akkurat, vi skulle sladde inn i byen og de skulle hoppe av i fart etter tre sluser inne i Toulouse sentrum, omtrent ved jernbanestasjonen. Rett før tredje sluse, gikk alarmen. Motoren kokte. Skipperen slo av motoren og lot båten gli inn til siden i et buskas langs bredden. Trikset med å spyle varmt vann ned i filter og vanninntak virket ikke. Tiden gikk. Jentene måtte dra. Det ble en tåredryppende avskjed. 



Og der stod skipperen, omtrent så betutta som bare hun kan være. Fremmed og liten i en stor, ukjent by. Fuck rusk i forgasseren.


Dette var ikke artig. Det ble mer feilsøking i båten og denne gangen var det definitivt impelleren. Den hadde null tenner igjen. Den ble byttet. Men. Det kom likevel ikke noe vann i systemet. Det satt tydeligvis en real propp et sted.

Skipperen syklet til havna (Le capitainerie) i Toulouse og fikk snakket med en hyggelig dame som ringte og avtalte tid med en båtmekaniker neste dag. Da var det bare å prøve å slappe av der på bredden i buskaset med en uteligger som nærmeste nabo. Merkelig nok sov skipperen bra. Med så mange gode mennesker der hjemme som driver med bønn og sånn, skulle det ikke forundre meg om det spilte inn på trygg, god nattesøvn. 

Lørdag kom reperatøren. Han var så liten av vekst at jeg var fristet til å spørre om han ville sitte i en luke under resten av turen - sånn i tilfelle flere tekniske problemer. Han åpnet slangen nede ved ventilen til vanninntaket og prøvde både å stake og pumpe luft igjennom. Luft funka. Proppen ble blåst ut. Antagelig noe plastikkdritt. Ikke kast plast i naturen da, værsåsnill! 


Etter dette fikk jeg hjelp av en eldre norsk herre i havna til å få båten gjennom siste sluse og nå ligger jeg til havn i Toulouse, uten busk og kratt stikkende inn i lukene. Nytt crew kommer ved midnatt. Toulouse er en fin-fin by. Ikke si det til jentene, de hadde nok likt å hatt et par timer her i bytte mot et par sluser. Hvorfor kjøre sluser når man kan gå og kjøpe bluser? 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar