søndag 5. oktober 2014

Fra gromsete kanal til azurblått hav: Cote d'Azur

Det energiske crewet hadde dratt med seg tungt klatreutstyr, som hittil bare hadde ligget og råtnet  nederst i sekken. Åse, som nok var aller mest rastløs lokket med seg Mr.X på klatretur til et ukjent crag nær Carcassonne. 


Skipperen og Janne skulle ordne fremdriften og håndtere 17 sluser på en dag, mens klatrerne skulle finne et klatrefelt de hadde googla. Uten bil, i et land med dårlig bussforbindelser, uten å kunne fransk. Joda, vi ønsket dem god tur, men var nok redd de ville komme skuffet tilbake. Det er noe med dette crewet, pågangsmot, optimisme og et godt smil tok dem til døra dvs. til klatrefeltet. De fikk haik hele veien - og tilbake til akkurat den byen Janne og skipperen hadde slusa seg frem til på en hel dag.

Janne og skippern holdt samme gode fart som før og kom gjennom alle dagens planlagte sluser. Eneste dramatikk var at planken (som man gjerne henger utenfor fenderene) hekta i en sluse og skippern måtte frem med kniven og kutte tauet. Vi fikk et slusefritt strekk på 54 kilometer - og mulighet til å kjøre langt uten å vente på slusemesternes lunsj eller måtte stoppe kl 19 når slusa stengte. Så vi kjørte langt inn i natta. Vi hadde en halv måne som lys. Samt en utkikker med hodelykt som satt og lagde tegn i baugen dersom det lå skumle ting langs kanalbredden. Vi var spent på å passere tunnellen, Malpass.  Den er 160 meter og har ikke lys. Men det gikk kjempefint, vi tente de lyktene vi hadde ombord og fikk noen minutters magi. Tenk å putre med båt gjennom en tunnell gravd ut på 1600-tallet. For et eventyr! Selvom vi til tider har uttalt oss foraktfullt om sluser og kjedsomheten rundt dette, må vi understreke begeistringen over ingeniørkunsten. Bildet viser bueganger lagd for å slippe ut for mye vann i kanalen. Ingen bilder ble tatt i den mørke natten.


Siste dagen på kanalen gikk vi ned 7 sluser ved Bezieres og etterhvert den runde slusa i Agde. Her valgte vi å ta av til høyre og gå rett ut til havet, fremfor å ta kanalen videre til Sete. Dette for å kunne kjøre nonstop dvs. slusefritt til Frontignan, hvor masta lå og ventet på oss. Det var nydelig å se havet. Gjett om det ble bading? Vi skylte av oss sluseslim og nøt synet av horisonten. 

Fredag 03.10. kom masta på. Jacques hjalp oss, og Mr X viste gode ferdigheter med elektronikk da han puttet alle masteledningene sammen igjen etter skipperens tvilsomme notater. Nesten alt virka! Det eneste vi mangler nå er vindmålingen. Men vi har lys i masta og VHF. Det var skjønt å se Hilaritas med masta på igjen. Selvom skuta er en dame, har den hatt et litt kastrert preg uten mast. Skipperen har lovet seg selv at denne skuta ikke skal miste masta si for å gå igjennom en kanal igjen. Vi heiste seil og sløret på en fin liten bris mot Marseille. Bading med luftige svev fra masta -  og god mat ombord i solnedgangen. Ah, det er sånn seilbåtlivet skal leves!



Vi ankom Marseille (Porte Pointe Rouge) i 03.30 -tiden og la oss til på et sted med et stort INTERDITE -skilt. Det var Mr .X som hadde vakta og som la oss fint til der. Dette var en privat havn med lite gjesteplasser. Men noe har skipperen lært av dette crewet; pågangsmot, optimisme og et smil - så ordner alt seg. Skipperen gikk rett opp til havnevakta da han kom på kontoret på morgenen, og vips hadde vi fått oss en plass for dagen - longside en båt havnevakta kjente til. Mr. X og Janne mønstret av.

Åse og Skipperen tok en ekspedisjon i området, vi så noe som kunne ligne på klatrefjell. Det ble en flott tur i skauen, med klatresekk. Men ikke noen klatretur. Dermed kastet vi likegodt loss og siktet oss inn på Calanques og Cassis. Det ble selvsagt bading i Calanquene.

Begge var slitne ( lite søvn med nattseilas natta før) og vi droppet klatringen  den dagen og gikk inn for landing i Cassis. Utrolig trang og travel havn. Skipperen snudde to ganger inne i havna mens ferger og fiskebåter og lystyachter gikk på kryss og tvers i god fart. 




Nå ligger Hilaritas her, trygt i Cassis. Den mest vidundelige lille fiskelandsby du kan tenke deg, med et lite hint av turistfelle. Mest franske turister, da. Åse har mønstret av. Nytt mannskap kommer i morgen. Skipperen rydder og vasker. Og tar en bitteliten is innimellom.

2 kommentarer:

  1. Fantastisk lesning igjen, Ingunn! Du beskriver så godt spenningen, usikkerheten og farene - men også gleden, mestringen og godfølelsen du får når vanskeligheter overvinnes. Da vi var i Carcassonne i sommer, syklet jeg helt inntil kanalen tur-retur Trèbes. Vi var også i Bèziers, Adge og Sète. Gleder meg over at vi har vært i det samme vakre, franske bondelandskapet som du har tilbakelagt. Det er intet mindre enn imponerende alt du har klart i de franske kanalene! God tur videre på det åpne hav!

    SvarSlett
  2. Takk, Inger! Jeg ville nok foretrekke sykling langs kanalen fremfor å kjøre igjennom med egen båt. Det går fortere å sykle og man trenger ikke å sluses igjennom:-)

    SvarSlett