Tanketom dag

I dag har vi lært at instrumenter kan vise feil. Vi trodde vi hadde rikelig med diesel. Det hadde vi ikke. Det er jo ikke så ille å ha lite drivstoff når man er i seilbåt. For man har jo seil. Men i dag var det vindstille. Vi lå og duppet for tomme tanker rett syd av øya loppa.

Her i Finnmark er det jo heller ikke noe tema å bare vinke inn den første forbipasserende lystbåten og be om en kanne diesel. Det er jo ingen andre på havet. Unntatt Hurtigruta og en og annen fiskebåt. De har jo annet å gjøre enn å hjelpe søringa som er ute å kjøre. Uten egentlig å kjøre.

Men vi koste oss på dekk i sol og postkortnatur. Vi heiste seil og forsøkte segla forutan vind. Det gikk dårlig. Dermed låret vi gummijolla og Trond (som mønstret på i Øksfjord) og Ingunn freste inn til nærmeste tettsted for å be om å få kjøpt en kanne diesel av fiskerne der. Det var grusomt langt å kjøre inn - og stedet viste seg å være fraflyttet.

Heldigvis for oss hadde noen hyttebeboere ankommet bukta for helgen og de ville gjerne ha oss inn på både øl og konjakk, men diesel hadde de ikke. Da de skjønte at vi var mer desperate på diesel enn en gammel alkis er desperat på sprit, begynte de å ringe rundt til andre hytteeiere på stedet. En kar hadde diesel innelåst på låven. Det var bare å bryte seg inn, værsågod. Og han ville ikke høre snakk om betaling. Dermed returnerte vi til båten med 20 liter diesel.

Nå ankommer vi straks Skjervøy midt på natten, solen har nettopp gått ned og fullmånen gir et magisk skinn over fjell og hav. Dieselovnen varmer i lugaren og motoren putrer fornøyd med drivstoff på tanken og vi - som vanligvis hater fossil energi  - er lykkelige over å ha fått skaffet til veie disse edle dråpene.