fredag 11. mai 2012

Trollfjorden og Lofoten

Vi har ærlig talt ikke dummet oss særlig mye i det siste. Med unntak av at vi nesten drev på grunn når vi skulle stoppe for å spise lunsj og kjøle ned motoren for en oljesjekk. Jeg tenke at det hadde vært fint å kunne slippe ut ankeret manuelt, uten den morsomme elektriske kontrollen. Men jeg endte opp med å ikke bare slippe ut de fem metrene jeg trengte i den grunne bukta, men jeg lot hele kjettingen på 60 meter gå. Ankerkjetting oppfører seg ikke som et fiskesnøre som slutter å renne ut når det når bunnen. Det skjønte jeg da. Dermed ble det nesten landkjenning før Lars fikk dratt opp kjettingen igjen, for hånd. Han er skikkelig sterk altså.

Parallellek
Dette skjedde omtrent parallellt med at Fred fisket to digre torsk, Harald fylte på olje på motoren og testet dieselovnen, vi hadde drivankeret ute til testing og Anne satt fordypet i kartene og planla neste topptur. Lars synes det blir litt mye som skjer på en gang. Menn og multitasking, altså, de er skikkelig dårlig på sånnt. Vel, vi holder humøret oppe selv om vi blir tatt med kjettingen nede.


Vi la oss til i Trollfjorden i gårkveld, og det ble jammen tid til en raskt skitur til Trollfjordhytta. Der var det badstu og greier men vi hadde en date med en torsk som skulle spises, så vi dro raskt ned igjen. Spektakulære omgivelser, må jeg si.


Vi bor i en ski-in-ski-out residens. Med nytrukket torsk på menyen.



Lars fikk seg en padletur og han holdt på å renne i senk Hurtigruten som kom svinsende inn fjorden. This fjord ain't big enough for both of us, ropte han og det blitzet tilbake til ham i tusen japanske kameraer.


Vi så ikke et eneste troll i fjorden, men vi fikk en oppvisning av Harald som mente at drivankeret også kunne brukes til dusjkabinett. Japanerne trodde nok de så et troll.


Vi dro ut fra Trollfjorden etter at jeg hadde dinglet i mastetoppen og lekt seilmaker. Jeg kladda på litt dyr spinakertape (som vi fant i luke nummer 3) og dermed har vi ikke seilt så alle seil har gådd i fillår.
Vi tok en topptur før lunsj på Stormolla, som er en øy utenfor Svolvær. Det var det sykeste hittil hva angår utsikt og gøy skikjøring.

Starten var litt skummel, for den startet på en forholdsvin tynn egg. Men jeg liker egg, jeg. Og etterhvert ble det herlig slush med litt småkvist og kvas. Hvis du synes det blir litt mange skibilder nå får du bare spole til avslutnisgsteksten om hvor latterlig dårlig vi er på å legge til. Det synes iallefall alle fiskerne som stor på kaia i Svolvær.


Til slutt vil jeg bare si at vi suger på å legge til. Vi er ikke så verst til å trekke fra. Men heldigvis har Harald vært her og latt oss øvelseskjøre. I Svolvær prøvde vi først å legge til på den ene siden og deretter på den andre og tilslutt ved en helt anne brygge. Jaja. Vi har jo Harald. men nei! det er jo det vi ikke har. Han har nå satt seg på et fly hjem. Så vi blir her vi. Ved kai i Svolvær. Sorry, Kristiansand, dette ble historien om en seiltur fra Alta til Svolvær. Takk for følge.


2 kommentarer:

  1. Aiaiai. Som dere koser dere. Inspirerende og morsom lesing!

    SvarSlett
  2. Takk, Pål.Veldig hyggelig med tilbakemeldinger!

    SvarSlett