To skidager i Svolvær i allslagsvær

Jeg bare tulla med at jeg ikke skal blogge mer. Det skjer jo kjempemasse selvom vi ikke seiler. Og det er en ørliten sjans for at vi fortsetter sørover igjen den 17. mai for da få vi en seiler ombord igjen.

Svolvær betyr ufortusigbart vær på nordnosk

I går var det meldt sol og finvær med tiltagende vind utpå dagen. Vi startet tidlig for å bestige Rundefjellet nettopp for å slippe tiltagende vind. Men vinden tiltok allerede før vi var kommet til oppstigningen. Våre franske venner synes kanskje at solskinnsdagene i Lofoten var litt ekstreme. Det var storm i kastene. Og da snakker vi ikke om de strålene sola kaster. Derfor var de også litt skeptiske da vi våknet opp til en fantastisk dag i dag, det var nemlig meldt regn. De funderte på om værmeldingen var en slagt luretjeneste her i landet. Sånn så det ut i går, på det som yr.no mente var en solskinnsdag: (Fred gjemmer hodet sitt bak en stein for det suser så veldig i ørene)

Og sånn så det ut i dag tidlig, denne dagen som yr mente det skulle være overskyet og regne litt:

Nysnø på brygga og sol og vindstille. Det var ikke mye å lure på. Vi tok skia på sekken og gikk mot nærmeste snødekte flanke. Vi famlet litt rundt i lysløypa i Svolvæe før vi klarte å bestemme oss for hvilken topp vi skulle gå for. Det ble ca en runde i lysløypa. På randonnéski og feite telemarkski. Hvis de samme folka som så oss bakse med fortøyningene ved ankomt til Svolvær fikk øye på oss nå, ville de nok riste på hodet. Dette ville de tenke: "Nå vagger de rundt på slalomski i lysløypa, i forgårs plaska de rundt i havna med en diger blikkbalje. Hvem skal vi ringe til? Redningstjenesten eller mentalhjelpen?" Svolværingen ville nok sitte der rådvill med telefonen i hånda og klø seg i tellerskrittet.

Vi fant oss flere topper/rygger i dag: Hans Meyer-fjellet og Kongstindan. De er ikke spesielt høye, men det var helt spesielt godt føre! 7 cm nysnø oppå skaren. Fred ville gjerne gå Kongstinden flere ganger, men både jeg og Anne (begge på telemarkski) kjente at det brant i låra. Her er Fred ned fra Kongstidnen:

Opera i Svolvær
I gårkveld gikk Lars og jeg på vår første opera. At det skulle skje i Svolvær er jo helt vilt. Vi fikk oppleve La Bohéme og det var rett og slett fantastisk. Rørende, vakkert og morsomt. Lars sa litt spøkefullt i foajeen før forestillingen at vi måtte se etter kjente i alt mylderet. Og det gjorde vi. Og der så vi Emil Otto Syvertsen og Frøydis Lind fra Kristiansand. Dermed kunne operasjefen gi oss en lyninnføring i hva vi kunne vente oss i vår første opera. Ekstra artig var det jo at operahuset (egentlig kulturhuset, da) lå et steinkast fra båten vår.

Hviledag i morgen?

Jeg håper for all del at yr har rett i at det skal regne i morgen. Det kjennes at vi har hatt fem dager på rad med toppturer. jeg har ikke åpna ei bok ennå, untatt Den Norske Los, Innføring i Seiling (kapittel 12 om hvordan man legger til kai) og Toppturer i Norge.