Kul i kuling ved Listalandet

Det ble en heidundranes seilas i går. Det begynte med havblikk og motor fra Kvitsøy i sekstiden. Deretter ble det herlig genoa-cruising med medvind og flatt hav. Vinden økte på og vi la oss godt til i feltet i konkurranse med flere seilere på vei sørover til sørlandet. Det var jo ikke akkurat regatta men det var mange båter i sjøen med samme kurs.

Jeg trodde et øyeblikk at vi hadde vunnet, for en etter en seilte de inn mot havnene, enten i Egersund eller på Hidra. Men etter litt skjønte jeg at de ga seg for dagen fordi vinden og bølgene fortsatte å øke på. Så var vi alene. Bare oss og båten og havet. Og vinden. Den vinden var slett ikke flau. Nei, den eide ikke skam! Den lagde frådende vannmasser rundt oss og bygde opp svære bølger. Vi byttet på å stå til rors. Når det var min tur turde jeg ikke se bak meg. Det var skummelt nok å se forover når det gikk bratt nedover. Nedoverbakke med en 12 meter lang båt er nytt for meg. Vi lå gjevnt i 8 knop og logget 10 på surf med 1,5 rev i genoaen. Det skumleste var når vi kom på skrå inn i bølgene og ble vrengt rundt på tvers. Vi ble fort enige om å ikke gjøre noe særlig av det. Den som kan litt om seiling skjønner jo såklart at vi ikke var ute i noe reelt farlig, en sånn båt tåler 7 meter bølger og 28 m/s. Men for oss, som plutselig var den eneste seilbåten som fortsatte forbi listalandet, og tross alt nettopp har lært å reve, føltes det som vi var Bambi på glattisen. Her er Lars i dyp konsentrasjon:

Vi kom oss trygt inn til Farsund og lukeparkerte så lett som bare det. Jeg gikk ned for telling med stiv nakke og hodepine og gikk fra Thairestauranten etter å ha spist en cashewnøtt og et bambusskudd. 14 timer på sjøen hadde tatt på, så jeg rett til køys uten kvelds.