søndag 7. september 2014

Fjordcruising i Skotland

Lassocowboyene og skipperen gjorde unna de siste slusene før havet; de berømte Neptuns Staircases. Vi hadde hatt følge med en rusten fiskebåt med to like rustne karer ombord, vi kalte dem internt for Bubbas shrimps. Det så ut til at fisket på andre siden av Skotland hadde vært dårlig, for de smilte lite. Og samtalen ombord var omtrent slik: “Wrraff!” “Juff ! Trraff.” 

I det hele tatt, kanalferden var en fredelig, komfortabel båttur med hjelpsomme slusevoktere og hyggelige mennesker hele veien. Litt kjedelig innimellom, så Harald klippet plenen langs slusen og sov litt mens vi ventet på at slusevokteren var ferdig med lunsjen. 


Vel ute på havet, dvs Loch Linnhe kviknet franskmannen til. Vi heiste seil umiddelbart og Richard smilte bredere og bredere. Han trivdes tydligvis bedre under seil og med saltvann under kjølen, enn å gå med taukveilen på land og lufte båten, som en annen hundeeier.  Men Rune, som jo egentlig er bonde, fikk kjøpt med seg jorbrukslektyre på det Skotske høylandet  og koste seg med traktorblad langt utpå fjorden.


Men for en seilas vi fikk på vår ferd mot Irland! Vi sløret i medstrøm i 8 knop på HELT FLATT HAV! Det var noe annet enn Nordsjøen! Ingen ble sjøsyke. Men når vi alle følte oss litt dizzy etter mange timer i så høy fart, mente Rune det måtte være jetlag. 

Vi gikk inn for landing i Oban første natten (fredag 5.09) Harald lurte på om denne flighten hadde ført oss til Asia et sted, rett i nærheten av Oman. Særlig siden vi snart nærmet oss Bangor, det ligger vel like ved Bangkok, eller var det ved Bangor Wat? Harald filmet litt under cruisingen. Franskmannen gliste. 


Hva handler filmen om? Først skulle det være en historisk film med noen scener fra Aberdeen. Vi stoppet aldri i Aberdeen. Så skulle det bli en naturfilm fra det skotske høylandet. På et tidspunkt ble det en engelskspråklig film, hvor skipperen er stjerna og gutta uttaler seg om ting bak skipperens rygg, litt sånn reality-aktig. Vi får se.

I Oban dro vi avgårde til den maritime butikken i byen med en lang innkjøpsliste, full av forhåpninger. En bøtte, et toalett, en pakning til varmtvanntanken, kart, knagger osv. Vi fikk kart og knagger. Ja,ja. Da vet vi hvor vi skal seile og hvor vi skal henge fra oss sydvesten. Men vi vet ikke hvor vi skal drite. Mulig jeg har nevt at vi har hatt problemer med toalettet ombord. Men nå snakker vi ikke om det lenger. Rune har byttet deler, skrudd, prøvd pumpa, konstatert lekkasje og skrudd igjen, våknet om morgene med nye idéer om reperasjonene. Hatt ekle drømmer om nettene. Nå har det blitt slik at han ikke orker å trykke ned stempelet på presskanna lenger. Han får brekninger av bevegelsen.

Lørdag 6.09 seilte vi sør, sør-østover i superduper cruising med god vind inn fra nordvest. To rev i storseilet og to i genoaen, 8-9 knop og bittelitt krenging og null bølger. 


Regnværet lå like bak oss, sola i fleisen og alle sang og koste seg. Harald hadde blitt lei av en pipelyd i brannalarmen. Han ordnet det med sin egne metode. Å ligge seg til det, på en måte. Han lå iallefall og sov omkranset av alle alarmene ombord og kjælte litt med dem. Nå er det ingen av dem som klager.


Arbeidsfordeling ombord.

Nå har vi vært godt og vel en uke på tur. Om vi skal følge kalenderen og ikke Haralds bergninger. Arbeidsfordelingen har blitt slik: Richard trimmer seilene som om vi er i en regatta. Richard sørger også for at vi alle drikker grønn te og spiser nok grønnsaker og frukt. 


Rune skrur og fikser sammen med Harald. Leser i brukermanualer og finner ut av ting.
Rune navigerer og sender Spotmeldinger http://spot.hilaritas.no/


Harald filmer. Og kaster lasso meget bra. Dessuten er han på det norske landslaget i oppvask. Det går utrolig fort. Legg merke til landslagsdrakta med flagg på armen. Skikkelig profft.

Ingunn er skipper. Hun vil gjerne stå til rors når vi går inn til havn. Unntatt når det er mørke natta og sterk vind. Da får Rune lov til å stå til rors. Dessuten er hun selvutnevnt kokk ombord. Hun blir veldig lykkelig av å stå hjemme på sitt eget kjøkken og lage Thaisuppe i 8,5 knop midt mellom Skotland og Irland. Eller var det mellom Oman og Bangkok? Livet i borettslaget går sin gang. Dugnad (fiksing og ordning) og fells måltider.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar