17. mai i Svolvær og dagen derpå i uvær

Her følger 17. mai programmet i Svolvær: Det er muligens ikke helt identisk med det offisielle programmet, men det var tjukt av folk på alle programposter)

08.00 Nasjonalsangen avsynges av solist Lars Verket på Svolvær gjestebrygge.
08.05 Russen hører sangen og kommer til Svolvær gjestebygge for å få frokost.
08.15 Frokost for russen og øvrige beboere ved Solvær gjestebrygge
09.00 Russen hopper i havet ved gjestebrygga og filmes av NrK (øvrige bryggebeboere er linselus)
10.00 Kaffe og is hos bakeren på torvet.
11.00 Barnetoget ankommer torget. Hornmusikk.
11.15 Tissepause. (Hvorfor skal alle ha tissepause samtidig hos bakeren på torvet?)
12.00 Taler av barn på torget. Mer hornmusikk.
12.05 Alt for mye hornmusikk.
12.15 Klatretog oppover til Svolværgeita
13.00 Valg av kø ved innsteg til klatrerute.
13.30 Servering av Snickers i køen
14.45 Klatrelag Anne og Ingunn marsjerer opp ruta "baksida, 5+" etter Folkehøgskulen.
16.00 Nasjonalsangen avsynges ved hylla ved rapellfestet av Folkehøgskulen.
17.00 Klargjøring av 17. maibåten ( nesten det samme som 17. maitoget)
18.30 Dagens 17. maibåtgeneral ankommer 17. maibåten ( Rune Braadland)
19.00 Festmåltid på 17. maibåten. Canard-paté fra Grenoble.
20.00 Avgang for fulle seil og fritt for hornmusikk. Destinasjon: Nordskott ved Steigen. Hurra!

Her møter vi lokalbefolkningen i sin beste søttenesmaiskrud: Tanta til Therese, kusina til Therese m. mann.

Anne og Ingunn toger mot le Chevre de Svolvaer, eller Svolværgeita.

Toppen av Svolværgeita, Ingunn skrever og strever med å få seg selv og Anne i rapellmodus. Folkehøgskulen under.

Dagen derpå

Vi våknet opp i blankstilla ved Steigen. Vakkert som bare det. Gikk naturlig nok for motor til Kjerringøy. 

Vi manøvrerte i havna som om vi aldri hadde gjort noe lignende ved ankomst til Kjerringøy. Her var det ingen Hamsundskikkelser å se, hverken han Mack eller Rosa eller han Benoni. Men noen må ha passet på husan så lenge, for det var nymalt og pent og skikkelig. Som i en Tv-kulisse.

Etter lunsj ble det frisk seilas videre til Bodø. Fartsrekord og reving og sjøsprøyt og moro. I bodø har vi nå byttet mannskap. Han Rune bytter vi ikke bort for alt i verden. Og vi vil selvsagt savne våre franske fjellgeiter, Anne og Fred, men vi føler oss trygge på at Kristin og Christian også kan ta oss med på mye gøy til lands og til vanns og i luften med. Nå har de allerede arrangert en utflukt her i Bodø med egen sjåfør, som de tryllet frem - så nå må jeg gå!