Dagen kunne blitt ganske grå og kjedelig. Jeg hadde egentlig planlagt å kjede meg litt, for det er visst sunt, sier de. Det begynte bra. Det var grått og kjedelig vær. Jeg gjorde kjedelig kontorarbeid som å betale regninger og snakke i telefonen om penger og sånne kjedelig ting. Vi tok bussen til Henningsvær, som sikkert er en ganske fin tur, men jeg sovnet og fikk ikke noen glede av den turen. I Henningsvær var klatrekafeen stengt. Det var skikkelig kjedelig. Vi gikk istedet på Bryggehotellet og spiste Bacalao. Det skal innrømmes at det ikke var det minste kjedelig, men faktisk veldig godt.
Idet vi kom tilbake til båten i Svolvær tittet sola frem. Sol er speed for aktivitetsjunkies. Så Fred kastet på seg tørrdrakt og kajakk og padlet ut fjorden, blid som ei lerke.
Anne og jeg kastet gummijolla på sjøen og drog ut sammen med ham, for hans sikkerhet - og for å fiske.
Endelig en båttype som er lett å hanskes med, tenker jeg. Vi får ikke fisk, men vi får tilgjengjeld motorstopp. Og motoren er virkelig død. Og vi har visst ikke rasket med oss årene. Og vi ligger og dupper mdt i skipsleia og det kommer en ganske stor båt fossende mot oss. Hadde vi bare hatt Fred i nærheten så kunne han ha tauet oss til land... Men Fred er ikke å se, han padler og koser seg antagelig bakom en holme og aner Fred og ingen fare. Han skulle bare visst at sikkerheten hans er i ferd med å kjøres i senk av en ganske stor båt. Båten viser seg å være redningsselskapet.
Gutta ombord kjenner oss igjen. De ligger jo til kai der vi bakset oss inn her forleden. Så de hiver ut et slepetau, flirer godt og snakker engelsk til oss. Jeg snakker engelsk til dem og later som jeg er veldig utenlandsk og litt blond under lua. Veldig, veldig pinlig. Der røyk kjedsomheten for i dag.
Kjempe artig og følge med dere Ingunn..;o)) super tøffe er dere!!..;o))
SvarSlettGøy at du følger med oss, Ulla. Vi er ganske tøffe i tryne og glad i mat, som vi sier på Sørlandet.
Slett