Sjelelige gnagsår i paradis (Helgelandskysten)

Den som tror at alt er harmoni og fryd og gammen mellom kapteinen og hans besetning til enhver tid, trenger ikke tro omigjen. For det er det. Overstadig godt humør, vil noen si. Men det er klart, vi kjenner litt på sjøfolks vanlige plager, som sjørbuk, halusinasjoner og gnagsår på sjelen. Nå er det jo 24. mai og lukene i kalenderen er tomme. Reisen har bygd seg opp mot et veldig klimaks, fra sludd og motvind nord for polarsirkelen til sommer og sol og kurs direkete mot Ylvingen og Himmelblå. Det er klart at det mentale sammenbruddet måtte komme.

Sint kaptein

Først var det Lars som ble fortvilet og sint over at vi må haste videre, nå som vi endelig har kommet til padleparadis. Han tok ut frustrasjonen med å trampe opp på Rødøyløva kl 6 på morrakvisten, med kona halsende bak. Vi så vel ut som et klassisk ektepar på tur. Og det er vi jo ikke. I dette psykologoiske tilfellet ble det tatt i bruk et godt gammelt Trosby-triks: "Vi må fokusere på hva vi har, og ikke plage oss selv med å tenke for mye på det vi ikke har" Vi har fantastisk vær og utolige omgivelser, et hjem som flyter, god helse (ja, bare le du over dette kjerringpunktet, men glad er jeg for det) godt mannskap, godt vennskap og overfylt barskap. Fortsatt fyllt opp av Walters mandler. Det eneste vi ikke har, egentlig, er nok tid.

Så kom min mentale nedtur.

Etter den mest vidundelige padletur ever, med lånte kajakker fra Havnomaden ved Husvær skulle man tro at ingenting kunne knekke humøret. Vi var så høye på naturopplevelser at enhver junkie kunne misunnt oss rusen.

Etter den mest vidunderlige padletur, ever, byttet Lars vest og brukte min for å trene litt rulling og skulling med veiledning fra Bent (Havnomaden.no)
Jeg kom på altfor sent at jeg hadde lagt mobiltelefonen min i den vesten, uten klær på. Der lå den naken og full av saltvann og sikkert svimmel og faktisk helt død etter rundrulling i iskaldt vann. Jeg ble sur og mutt, selvsagt - selvom jeg hadde meg selv og takke. Men her kom Lars med sitt psykologiske knep: en is fra butikken og et hellig løfte om at jeg får overta hans iPhone når han har fått kjøpt den siste utgaven som er rett rundt hjørnet. Kall meg gjerne enkel, men jeg ble straks blid som ei sol som skinner på Vega og Dønna og speiler seg i havet.

Kristin, Christian og Rune stadig like blide

Selv når Christian kom i skade for å spise opp hele pannekaka som han sa han skulle dele med Kristin, gikk det helt fint. Kristin latet som hun ble sur og ville slå opp, men vi så at hun bare tøysa. Rune, derimot, verken klager eller syter. Han synes nok det er litt lite sang ombord og kommer ofte opp med en melodi som vi alle kan gå og nynne på. Vi har vært innom " Jeg er Pinky, Pinky er mitt navn" og "Reinert med beinet" og "Himmelblå"
Et riktig superhelt-lag er det vi snakker om, bare se på denne filmplakaten:

Dagen til kai ved Havnomaden har vært en skikkelig drømmedag med padling og avslapping i sommersol. Bikinien har vært på og dynene har blitt luftet. Vi driver ikke med dyneløfting, såklart men viser likevel et bilde av mannskapets stars-and-stripes-dyner med de syv søstre i bakgrunnen: